528-Tetra

home

Start Norge

Goodeider

Tapatia occidentalis

Allodontichthys
       hubbsi
       polylepis
       tamazulae
       zonistius
Alloophorus
       robustus
Allotoca
       catarinae
       diazi
       dugesii
       goslinei
       maculata
       meeki
       regalis
       Aquiles Serdan
       zacapuensis
Ameca
       splendens
Ataeniobius
       toweri
Chapalichthys
       encaustus
       pardalis
       peraticus
Characodon
       audax
       garmani
       lateralis
       Los Berros
       Guadalupe Aguilera
       Abraham Gonzales
       Amado Nervo
       Los Pinos
       27. de Noviembre
Girardinichthys
       multiradiatus
       turneri
       viviparus
Goodea
       atripinnis
Ilyodon
       amecae
       comala
       cortesae
       furcidens
       whitei-lennoni
       xantusi
Skiffia
       bilineata
       francesae
       lermae
       multipunctata
       spec. Zacapu
Xenoophorus
       captivus
       spec. Illescas
Xenotaenia
       resolanae
Xenotoca
       eiseni
       melanosoma
       spec. San Marcos
       variata
Zoogoneticus
       purhepechus
       quitzeoensis
       tequila

Universitet Morelia

© All rights reserved
 2000 - 2011
Guenter Ellenberg

 

All oversettelse fra tysk til “skandinavisk” er gjort av Jan Arne Stenløkk, Stavanger, Norge

Xenotoca eiseni

RUTTER, 1896

Characodon eiseni RUTTER, 1896
Characodon variatus REGAN, 1907
Xenotoca eiseni FITZSIMONS, 1972

Tysk navn:
Banderolen - Kärpfling

Familie:
Goodeidae JORDAN, 1923.

Underfamilie:
Goodeinae JORDAN, 1923.

Førstegangsbeskrivelse:
RUTTER, C. (1896): Notes on fresh water fishes of the Pacific Slope of North America. Proc. Calif. Acad. Sci., (2) 6: pp. 245 - 267.

Opprinnelse til artsnavnet:
eiseni = oppkalt etter Dr. EISEN, USA.

Typelokalitet:
Tilflod til Rio Grande de Santiago, ved Tepic, Nayarit, Mexiko.

Metriske Data:
Ryggfinne = 11 - 14 finnestråler,
Analfinne = 11 - 15 finnestråler,
Halefinne = 12 - 16 finnestråler.

Xenotoca eiseni ble første gang importert til Tyskland på 60-tallet av KURT JACOBS. Fisken stammer fra det meksikanske Nayarit-området og finnes i ulike vassdrag, fra krystallklare, sure kilder og deres avløp til lett forurensede vann i nærheten av menneskelig påvirkning.

Det er ikke vanskelig å holde Xenotoca eiseni. Akvariet til denne svømmeglade fisken, som man alltid ser i bevegelse, bør være minst 150 liter og med en vanntemperatur på 22-26 °C. Med unntak av temperatur, har ikke kvaliteten på vannet større betydning, men bør ligge i det pH-nøytrale området til alkalisk. Som for andre goodeider er regelmessige vannbytter av stor betydning.

 

 

368-Xenotoca-einseni-H-J-Chen
Xenotoca eiseni, hunn
Foto: H. J. Chen

 

 

Det er mulig å holde denne i selskapsakvariet. Av hittil ukjente grunner kan Xenotoca eiseni nappe annen fisk i finnene, slik at de skades. I så fall må Xenotoca eiseni overføres til et spesialakvarium. En særlig anbefalt form av Xenotoca eiseni for å holde i selskapsakvariet er lokalformen fra ”San Marcos”, eller “Goldsattel-Banderolenkärpfling” (gullsadel-goodeiden). Disse stammer fra området rundt byen San Marcos, i provinsen Jalisco, Mexiko. Fiskene fra denne lokasjonen er så godt som aldri aggressive finne-nappere, og har særdeles vakre fargetegninger. Et spesielt kjennetegn er et gullfarget, iriserende område midt på kroppen. Noen ganger blir de mindre og slankere enn typeformen. Ungfisk og hunner er likeledes med kraftig mønster.

Utfargede hanner blir ca. 6 cm lange, mens hunnen blir ca. 7-8 cm. Hannens ryggfinne er noe større enn hos hunnen. Hos begge kjønn er finnene avrundet. Fargene på finnbene varierer etter hvor fiskene kommer fra. Kroppens grunnfarge er brunlig-gul, med varierende mørk pigmentering.

Alpha-hannen viser ved enhver anledning at den er den sterkeste av hannene. Aggresjonen er ikke begrenset til en eller et par andre hanner som er svakere, og der er derfor tilrådelig å ha et akvarium som er stort nok (opp til ca. 150 liter), hvor det kan gå om lag ti utvokste hanner og mange hunner.

Så vel hunner som spesielt eldre hanner utvikler en påfallende høy rygg og tett kroppsform med en pukkel i nakken. Det finnes flere lokalformer av Xenotoca eiseni, så fargemessig kan fiskene skilles fra hverandre. Alle fiskene er vakkert farget, og fanger oppmerksomheten til en hver som ser fisken. Det brede oransje til røde halepartiet har gitt opphav til artens tyske navn (“Banderolen – Kärpfling”).

 

 

367-Xenotoca-einseni-H-J-Chen
Xenotoca eiseni, hann
Foto: H. J. Chen

 

 

Parringsdansen hos Xenotoca eiseni kan avvike mellom forskjellige populasjoner, men har likevel fellestrekk. I begynnelsen tar hannen oppstilling på tvers av hunnen (T-stilling). Han retter hode og halefinne mot hunnen, mens ryggfinnen vendes bort. Hannens kropp sitrer flere ganger i løpet av dansen. Svømmer hunnen nå fremover, nærmer hannen seg og begynner med den såkalte kretsdansen. Denne opprettholdes flere ganger mens han under vibrerer med kroppen, og vender rygg- og gattfinne mot hunnen.

Oppdrett går nesten av seg selv. Under gode forhold blir det kastet unger hver 60. dag (dette er noe temperaturavhengig). Det kastes 10-40 unger i kullet, men det er sett opp til 100 unger. Viltfangede hunner kaster færre, men mer kraftige yngel. Etter lengre tid i akvarium øker antall unger pr. kull, men de blir på den annen side mindre i kroppstørrelse. Kanskje har det sammenheng med mangel på fiender i akvariet. Ungene, som man tydelig kan se gjennom hunnens gjennomskinnlige hud, er 10 – 15 mm store ved fødselen, og de er derfor problemløse å fore opp.

Alt etter to dager etter fødselen er trophotaeniet fullstendig tilbakedannet. Fiskene vokser temmelig raskt og oppnår en størrelse på ca. 3 cm etter ca. 6 måneder. De er da kjønnsmodne.

Ernæringen skaper intet problem. Xenotoca eiseni spiser alle typer for (flak-, frost- og levendefor). Xenotoca eiseni kan oppnå en alder på fem år.

 

Det er mulig å holde denne i selskapsakvariet. Av hittil ukjente grunner kan Xenotoca eiseni nappe annen fisk i finnene, slik at de skades. I så fall må Xenotoca eiseni overføres til et spesialakvarium. En særlig anbefalt form av Xenotoca eiseni for å holde i selskapsakvariet er lokalformen fra ”San Marcos”, eller “Goldsattel-Banderolenkärpfling” (gullsadel-goodeiden). Disse stammer fra området rundt byen San Marcos, i provinsen Jalisco, Mexiko. Fiskene fra denne lokasjonen er så godt som aldri aggressive finne-nappere, og har særdeles vakre fargetegninger. Et spesielt kjennetegn er et gullfarget, iriserende område midt på kroppen. Noen ganger blir de mindre og slankere enn typeformen. Ungfisk og hunner er likeledes med kraftig mønster.

Utfargede hanner blir ca. 6 cm lange, mens hunnen blir ca. 7-8 cm. Hannens ryggfinne er noe større enn hos hunnen. Hos begge kjønn er finnene avrundet. Fargene på finnbene varierer etter hvor fiskene kommer fra. Kroppens grunnfarge er brunlig-gul, med varierende mørk pigmentering.

Alpha-hannen viser ved enhver anledning at den er den sterkeste av hannene. Aggresjonen er ikke begrenset til en eller et par andre hanner som er svakere, og der er derfor tilrådelig å ha et akvarium som er stort nok (opp til ca. 150 liter), hvor det kan gå om lag ti utvokste hanner og mange hunner.

 

 

Typelokalitet:
San Marcos, Jalisco, Mexiko

Beskrivelse:
BRIAN KABBES

Dato / Klokkeslett:
16.12.1998, 12.35

Beskrivelse av typelokaliteten:
Liten flod øst for San Marcos. På høyre side av veien mot San Marcos når en kommer i retning mot Etzatlan.

Biotopbeskrivelse:
Vannløpet er 50 - 100 cm bredt, og 50 - 70 cm dypt, og nesten fullstendig gjengrodd med gress. På den andre siden av veien er et vann på 12 x 4 m og ca. 100 cm dyp. Vannet er sterkt forurenset og lukter avløpsvann. Trolig er dette pga. en nærliggende fabrikk som kaster avfall og bruker vannet som avløp. Vannet er gråfarget og ugjennomsiktig. Bunnen består av slam. De fleste fiskene lever i selve dammen. Enkelte steder er vannhyasinter.

Områdebeskrivelse:
Ca. 500 m fra landsbyen San Marcos. I umiddelbar nærhet er ingen bebyggelse, men noe industri. Lenger unna er landbruksområder og jorder.

Spesielle anmerkninger:
Biotopen er sterkt belastet, og vil snart være helt ødelagt med mindre forurensingen opphører. Dette er den eneste biotopen i nærheten av San Marcos hvor den vakre ”San Marcos” varianten av Xenotoca eiseni kan finnes. Også andre vassdrag rundt San Marcos er sterkt forurenset, og mangler helt fisk.

Lufttemperatur:
21,7 °C

Vanntemperatur:
11,1 °C

Vannmålinger:
PH: 7,3
KH: 12° dH
GH/TH: 14° dH
Nitratmengde: 0 mg/l (ppm)
Nitritmengde: 0 mg/l (ppm)

 

 

199- Xenotoca-eiseni-Dost

 

200- Xenotoca-eiseni-Dost
Xenotoca eiseni biotop
Foto: Uwe Dost

 

 

738-17 Rio_Tamazula
Xenotoca eiseni
Typelokalitet: Rio Tamazula, Jalisco, Meksiko

 

 

757-Rio-Tamazula
Rio Tamazula
Foto: Alfonso Pauwells

 

 

758-Rio-Tamazula-01
Rio Tamazula
Foto: Alfonso Pauwells

 

 

759-Rio-Tamazula-02
Rio Tamazula
Foto: Alfonso Pauwells

 

 

760-Rio-Tamazula-03
Rio Tamazula
Foto: Alfonso Pauwells

 

 

761-San-Marcos-River
San Marcos
Foto: G. D. Sanders

 

 

762-San-Marcos-River-01
San Marcos
Foto: G. D. Sanders

 

 

Litteratur fra Kees de Jong, Nederland
508-Kees de Jong

 

Xenotoca eiseni (Rutter, 1896)

(1990) : Hooglandkarpers (vervolg). Poecilia Nieuws (5): 82-84
A. Arnold (1989) : Xenotoca eiseni (Goodeidae) - immer noch interessant. Aquarien Terrarien (4): 124-127
A. Bijnens (1977) : Xenotoca eiseni. Aquariumwereld (9): 178-182
A. Bisazza (1997) : Sexual selection constrained by internal fertilization in the livebearing fish Xenotoca eiseni. Anim. Behav. (54): 1347-1355
O. Böhm (1976) : Xenotoca eiseni und Xenoophorus captivus werden nur selten gepflegt. DATZ (6): 182-184
G. Daul (1979) : Xenotoca eiseni, een zeldzame levendbarende. TI'H (19): 1-1
J. Dawes (1998) : Goodeiden Teil 3 (Schluß): Kurzbeschreibungen zu einigen Arten (2). Das Aquarium (343): 8-11
G. Entlinger (1978) : Erst vier Jahre bei uns: Hochllandkärpflinge. Aquarien Magazin (10): 480-483
R. Fischer (1993) : Xenotoca eiseni. Livebearers (130): 27-28
J.M. Fitzsimons (1972) : A revision of two genera of goodeid fishes from the Mexican plateau. Copeia (4): 728-756
J.M. Fitzsimons (1974) : Morphological and behavioral intermediacy in hybrids of two species of Goodeid fishes from Mexico. Copeia (4): 848-855
J.M. Fitzsimons (1976) : Ethological isolating mechanisms in Goodeid fishes of the Genus Xenotoca. Bulletin Southern California Academy of Sciences (75): 84-99
H. Flöthmann (1991) : Beobachtungen bei der Haltung und Zucht von Goodeiden. DGLZ-Rundschau (4): 83-85
H. Greven, D. Passia & E. Marani (1993) : CD 15 in trophontaenia of viviparous Goodeid fish Xenotoca eiseni (Cyprinodontiformes, Teleostei). european Journal of Morphology (4): 267-273
R.C. Griffiths (1976) : Xenotoca eiseni -- they are not so tough. Livebearers (28): 9-10
R.C. Griffiths (1986) : Goodeids I have loved (or liked, anyway). Livebearers (85): 8-9
R.C. Griffiths (2000) : Livebearers in the hot tub. Livebearers (163): 5-8
C. Grimes (1983) : There is no such thing as a free lunch...the old standby - Xenotoca eiseni. Livebearers (69): 6-7
H. Hieronimus (1993) : Eihülle der Goodeiden II. DGLZ-Rundschau (3): 62-62
G. Jähn (1984) : Beobachtungen an Xenotoca eiseni, dem Mexikanischen Hochlandkärpfling. Aquarien Terrarien (3): 84-85
W. van der Jeught (2000) : Xenotoca eiseni. Aquariumwereld (1): 13-15
B. Kabbes (1999) : Vangreis van Brian en Simone Kabbes, Mexico 1998 Conclusies en bevindingen Familie Goodeidae. Poecilia Nieuws (2): 22-35
M. Kempkes (1999) : Drei besonders empfehlenswerte Hochlandkärpflinge. DATZ (2): 28-33
D. Kroll (1998) : Das Frühjahr steht vor der Tür - Teichhaltung ist angesagt. DGLZ-Rundschau (1): 3-7
R. van Lakerveld (1989) : Xenotoca eiseni Rutter, 1896. Poecilia Nieuws (6): 0-0
D. Lambert (0) : Xenotoca eiseni (Rutter, 1896). Viviparous (19): 0-
J.K. Langhammer (1976) : The lost treasure of the Aztecs. Livebearers (28): 2-5
J. Lombardi & J.P. Wourms (1985) : The trophotaenial placenta of a viviparous Goodeid fish: II Ultrastructure of trophotaeniae, the embryonic component. Journal of Morphology
S.E. Meek (1904) : The fresh water fishes of Mexico north of the Isthmus of Tehuantepec. Field Columbian Museum - Zoology (5): 1-252
W. Noack (1982) : Rückführung von Xenotoca eiseni und andere Lebendgebärende in ihre Ursprungsgewässer. DGLZ-Rundschau (4): 56-58
C. Opperman (1989) : Die Embryonalentwicklung von Xenotoca eiseni Rutter 1896 unter besonderer Berücksichtigun der trophotaenien. Institut für Zoologie II der Heinrich Heine Universität (Juli): 1-120
F.N. Poeser & H. Arkenbout (1996) : Xenotoca eiseni, na een veelbelovende start nagenoeg verdwenen?. Poecilia Nieuws (6): 135-137
A.C. Radda (1985) : De Goodeidae van Mexico; een uiterst interessante, maar aquaristisch nogal onbekende familie. TI'H (43): 5-8
A.C. Radda (1986) : Cyprinodonte vissen in Mexico 2. Poecilia Nieuws (2): 28-30
S. Riese (1995) : Betr.: "Schoktod bei Goodeiden", DGLZ-Rundschau 1/94. DGLZ-Rundschau (2): 35-35
C. Rutter (1896) : Notes on fresh water fishes of the Pacific slope of North America. Proc. Calif. Acad. Sci (6): 245-267
F.F. Schmidt (1978) : Mexico - een vissenparadijs. Het Aquarium (5): 121-125
P. Schubert (1987) : Eine nicht gerechtfertige Bezeichnung. ZAG Lebendgebärende Zahnkarpfen (4): 7-8
P. Schubert (1987) : Xenotoca goodei - ein Zwerggoodeide?. ZAG Lebendgebärende Zahnkarpfen (3): 7-8
P. Schubert (1989) : "Eins zu Null" - Goodeiden kontra Hydra. ZAG Lebendgebärende Zahnkarpfen (4): 6-7
P. Schubert (1989) : Goodeiden 2. Aquarien Terrarien (11): 377-379
P. Schubert (1990) : Gedanken zur Vergesellschaftung von Goodeiden. DGLZ-Rundschau (1): 18-22
P. Schubert (1991) : Ein Fisch für das Schaubecken - Ameca splendens. DGLZ-Rundschau (4): 86-89
P. Schubert (1991) : Beobachtungen zur Farbausbildung bei Chapalichthys pardalis, dem Pantherkärpfling. DGLZ-Rundschau (1): 4-5
P. Schubert (1991) : Auslese und gezielte Zucht von Wildformen Lebendgebärender - Ja oder Nein?. DGLZ-Rundschau (1): 21-22
P. Schubert (1992) : Kannibalismus unter Lebendgebärenden - das Beispiel Zoogeneticus quitzeoensis. DGLZ-Rundschau (2): 38-40
B. Snook (1985) : Goodeids. Livebearers (83): 6-8
J. Sperl (1985) : Beobachtungen zum Fortpflanzungsverhalten der Rotschwanz-Hochlandkärpflings, Xenotoca eiseni. Aquarien Terrarien (3): 94-95
J. Sperl (1995) : Das Fortpflangzunsverhalten des Rotschwanz-Hochlandkärpflings. DATZ (10): 636-638
E.C. Taylor (1984) : Hooglandkarpers (vervolg). Poecilia Nieuws (2): 5-6
E.C. Taylor (1984) : Hooglandkarpers. Poecilia Nieuws (2): 0-1
K. Trepping (1981) : Beobachtungen an einem Vertreter der Hochlandkärpflinge (Goodeidae). Aquarien Terrarien (4): 134-135
J. Vente (1985) : Hooglandkarpers, Goodeidae. Het Aquarium (3): 74-78
S.A. Webb & R.R. Miler (1998) : A phylogenetic analysis of the Goodeidae. (): 1-280
U. Werner (1990) : Der Banderolenkärpfling. Das Aquarium (Juli): 12-15
L. Wischnath (0) : Une magnifique population de Xenotoca eiseni (Rutter, 1896). Aquarama (141): 36-37
L. Wischnath (1996) : Hooglandkarpers uit Mexico. Het Aquarium (2): 32-36