528-Tetra

home

Start Norge

Goodeider

Tapatia occidentalis

Allodontichthys
       hubbsi
       polylepis
       tamazulae
       zonistius
Alloophorus
       robustus
Allotoca
       catarinae
       diazi
       dugesii
       goslinei
       maculata
       meeki
       regalis
       Aquiles Serdan
       zacapuensis
Ameca
       splendens
Ataeniobius
       toweri
Chapalichthys
       encaustus
       pardalis
       peraticus
Characodon
       audax
       garmani
       lateralis
       Los Berros
       Guadalupe Aguilera
       Abraham Gonzales
       Amado Nervo
       Los Pinos
       27. de Noviembre
Girardinichthys
       multiradiatus
       turneri
       viviparus
Goodea
       atripinnis
Ilyodon
       amecae
       comala
       cortesae
       furcidens
       whitei-lennoni
       xantusi
Skiffia
       bilineata
       francesae
       lermae
       multipunctata
       spec. Zacapu
Xenoophorus
       captivus
       spec. Illescas
Xenotaenia
       resolanae
Xenotoca
       eiseni
       melanosoma
       spec. San Marcos
       variata
Zoogoneticus
       purhepechus
       quitzeoensis
       tequila

Universitet Morelia

© All rights reserved
 2000 - 2011
Guenter Ellenberg

 

All oversettelse fra tysk til “skandinavisk” er gjort av Jan Arne Stenløkk, Stavanger, Norge

Girardinichthys viviparus

BUSTAMANTE, 1837

Cyprinus viviparus BUSTAMANTE, 1837
Lucania spec. GIRARD, 1859
Girardinichthys innominatus BLEEKER, 1860
Limnurgus variegatus GÜNTHER, 1866
Molliensia spec. GILL, 1882
Lucania richi GOODE, 1891
Characodon geddesi REGAN, 1904
Limnurgus innominatus REGAN, 1907
Girardinichthys innominatus HUBBS & TURNER, 1939
Girardinichthys viviparus ALVAREZ & NAVARRO, 1957

Tysk navn:
Schwarzer Goodeide / Amarillo - Kärpfling

Familie:
Goodeidae JORDAN, 1923.

Underfamilie:
Goodeinae JORDAN, 1923.

Førstebeskrivelse:
Ingen opplysninger.

Opprinnelse til artsnavnet:
viviparus (lat.) = levendefødende.

Typelokalitet:
Lago Texcoco, nær / i Mexiko-City, Mexiko.

Metriske data:
Ryggfinne = 18 - 23 finnestråler;
Analfinne = 20 - 26 finnestråler.

Girardinichthys er den første slekten som ble beskrevet i familien Goodeidae.

I akvarier fra 50 liter er det mulig å holde den fredelige Girardinichthys viviparus. Det er viktig å passe på at den skal ha lave temperaturer, fra 17 °C til 20 °C. Temperaturer over 22 °C liker den ikke, og fiskene blir da sjelden særlig gamle. I disse tilfeller mister hannen farge og det er en sterk innfallende buk på grunn av manglende næringsopptak. Ungfisk utvikler seg heller ikke optimalt ved for høy temperatur.

Ved for varmt vann (over 22 °C) utvikler Girardinichthys viviparus lett fisketuberkulose. Ved hyppig vannbytte og kaldt vann kan man imidlertid holde disse fiskene i lang tid.

Andre vannverdier har den ingen spesielle krav til. Hardt vann med en pH-verdi over 7 bør brukes.

Hannene viser sjelden og lite aggresjon mot hverandre. Det kan observeres parallell- og antiparallellstillinger i forbindelse med kraftige finneslag. Den overlegne parten jager bort den svakeste, som flykter men ikke blir forfulgt særlig langt, slik at den kan gjemme seg bort. Det er alltid små angrep i akvariet, som kan kjennes igjen på måten fiskene svømmer mot hverandre. Den svakeste parten svømmer da raskt bort. Direkte bitt skjer ikke.

Dermed hører Girardinichthys viviparus til de fredligste goodeidene og egner seg også for å holde i selskapsakvariet. Hvis hannene er i god stemning, er de utpreget fargerike, så selv farge-blasserte akvarister synes det er vakre levendefødende villformer. Så vel kroppsform som de store finnene på ryggen med sin sorte farge, og som dekker hele kroppen, gir inntrykk av en meget vakker fisk. Hunnene virker noe lengre og er lys olivenfarget. Hvis fisken holdes under rette forhold får hunnene enkelte sorte tegninger på kroppen. Ofte får de også svakt metallisk glinsende tverrbånd på kroppsiden.

Med en vanntemperatur på 5 °C - 30 °C er Girardinichthys viviparus en euryterm art (tåler vidt temperaturområde), og egner seg derfor også for å holde i dammer ute. Fra midten av april til begynnelsen av oktober (i Tyskland) kan fisken godt holdes ute.

Ernæringsmessig er Girardinichthys viviparus uten problemer, og tar flak-, frost- og levendefor av alle slag, men bør også få en andel plantekost. Alger bør også forekomme i akvariet, som et tilleggsfor. Likevel er ikke plantekost så viktig for Girardinichthys viviparus, som for andre arter av goodeider. Det blir ofte bemerket at Girardinichthys viviparus ikke rører selv sarte, finbladete planter.

Følgende utførlige betraktninger over parringsdansen Girardinichthys viviparus stammer fra DANIEL KROLL, Tyskland:

For observasjon ble to hunner som nettopp hadde født satt inn i observasjonsakvariet (40x20x25 cm), og ble rikelig foret. Etter tre dager ble to hanner av gjennomsnitt størrelse og en tredje, mindre hann satt inn sammen med ytterligere en drektig hunn.

Akvariet var diffust belyst, med noen planter for å skape skjulesteder, og hadde samme temperatur som i det opprinnelige akvariet.

Etter ca. to timer hadde fiskene fått roet seg ned, og parringssspillet tok til. Hannene hadde mørke finner og mange små pigmentpunkter på kroppen og med en tydelig mørkere buk (det må bemerkes at fargetegningene til hannen varierer svært mye, fra nesten fargeløs til jevnt sort. Den mørke fargen opptrer kun hvis fisken har gode forhold. Graden av farge kan ikke brukes for å se hvilken hann som er mest dominant, da observasjoner viser at den dominante hannen var noe lysere enn den minste, underordnede hannen).

Over et tidsrom på to dager kunne det ikke observeres noen påfallende parringsdans, slik som det kjennes fra guppy og andre levendefødende. Det var heller direkte tilnærmingsforsøk, dvs .at hannen nærmet seg i mange tilfeller en hunn uten innledende dans, og prøvde direkte å pare seg. Det er mulig at dansen uteble da det var så mange fisk på liten plass, og at det derfor ikke var anledning til å danne et par på naturlig måte.

Generelt er Girardinichthys viviparus mye mindre bevegelig i sin dans, enn hva en finner hos Ameca splendens. Det er ingen heftige dansebevegelser fra hannens side.

Det var tydelig i løpet av observasjonstiden at den drektige hunnen svømte bort kun fra den minste hannen. Hos begge de andre hunnene ble det ingen flukt før begge de kraftige hannene var tilstede og oppvartet. Ellers ble den lille hannen drevet bort av sine konkurrenter.

Som et visuelt skille har ikke-gravide hunner en sort søm på buken, som virker innfallende, og også en mørkere kropp. Sjelden viser høygravide hunner slike mørke finner og buk Om dette er et signal for ikke-gravide hunner til hannen, er uvisst.

Hos Xiphophorus helleri kjennes det til at mottaklige hunner ofte blir oppvartet. Man antar dette skyldes et feromon (kjemisk duftstoff).

For goodeider er det en generell beskrivelse, med Goodea atripinnis etter NELSON (1975) som eksempel, som skal nevnes. Forplantningen deles i tre faser:

    1. Orientering (rettet mot hunnen)
    2. Oppvisning (hannen stiller seg opp)
    3. Parring (egentlig parring).

Orientering:
Det ble ikke sett at hannen leter etter hunner. Kanskje fordi det stadig er en eller annen hunn til stede i akvariet. Hvis en hunn kommer inn i hannens synsfelt, blir hun langsomt forfulgt etter en kort betraktningsfase, og hannen gjør seg til.

Frontstilling ble nedtegnet to ganger i løpet av de første fire timene med observasjon. Hann og hunn sto mot hverandre.

 

284-Girardinichthys viviparus 06 Kroll
Frontstilling:
Tegning: DANIEL KROLL

 

Lateralstilling:
Hannen svømmer noen centimeter unna hunnen og stiller seg med de uparede finnene utspilt, og prøver å pare seg.

 

285-Girardinichthys viviparus 07 Kroll
Sidestilling:
Tegning: DANIEL KROLL

 

Sidestillingen, altså sidevis presentasjon; kan utvikles videre, slik at hannen en kort tid med ren sidestilling flytter seg bak hunnen, for igjen å komme frem å vise seg. Deretter svømmer deg rykkvis tilbake uten å svømme rundt hunnen, men prøver å pare seg.

Uten forutgående parringsdans stuper den nærmeste hannen under hunnens buk. Den svømmer et kort øyeblikk i hunnens synsfelt, viser seg frem, og prøver så å pare seg.

 

283-Girardinichthys viviparus 05 Kroll
Tilnærming fra baksiden
Tegning: DANIEL KROLL

 

Under paringsforsøk – som kan komme fra begge sider – inntar hannen en paringsstilling. Hannen smyger seg inntil hunnen slik at genitalåpningen kommer nærmest mulig. En S-formet stilling formes. Ryggfinnen trykkes mot hunnens kropp, mens analfinnen legger rundt hunnens underside slik at det dannes en renne som understøtter parringen. Noen sitring i fiskene under paringen kunne ikke observeres. Selve paringsforsøket varte fire minutter, men i snitt var det to minutter. Noen parallell svømming ble heller ikke observert.

 

286-Girardinichthys viviparus 08 Kroll
Parringstillinger fra begge sider
Tegning: DANIEL KROLL

 

Hunnen endret prioritet og svømmer raskt unna, men ellers utfører hunnen ingen videre aktiviteter men forholder seg passiv. Hunner som ikek er villige til å pare seg svømmer fremover og har en kraftig sitring med bevegelse sideveis av kroppen Slike hunner blir ikke umåtelig plaget av hannen, ved at de nærmest blir drevet klappjakt på, men hannen er heller frempå ved senere anledninger for å prøve å pare seg.

Det er påfallende at dette er beskrevet motsatt i litteraturen. I følge både Nelson (1975) og Hieronimus (1984) inntreffer en sitring hos hunner som er parringsvillige.

Hanner hos Girardinichthys viviparus som danser foran en paringsvillig hunn holder ofte kroppen i en S-form, samtidig som andropodiet er sammenklappet. Om dette er en analogi til utsvingingen av gonopodiet kan ikke entydig sies. Utfoldningen av andropodiet og en dreining av kroppen skjer i samme stund som frustrasjonen i sammenheng med et mislykket paringsforsøk. Parzefall (1969) diskuterte svingningen av gonopodiet hos for eksempel Mollienesia-artene, og viste der en hyppig opptrefen av dette forholdet, etter at paringsforsøket var mislykket.

Samtlige paringer og –danser var mye mindre hektiske enn hva en kan observere hos guppy og sverddragere.

En adferdsekvens på samme måte som er utledet for andre levendefødende kunne ikke tydelig finnes. Ofte var det bare bruddstykker av sekvenser som ble observert, eller isolerte elementer.

Så langt DANIEL KROLL.

Oppdrett er ikke så vanskelig. Mislykkede oppdrett beror trolig på for høy vanntemperaturen i akvariet. Etter fødselen er hunnen meget innsunket i buken, i sterkt kontrakt til den oppspilte kroppen hun hadde før fødselen. Man kan da undre seg over hvor de indre organene får plass. Ofte kan det inntreffe en endring i hunnens kroppsfager etter at fødselen er over.

Strabasene som hunnene av Girardinichthys viviparus har med fødselen kan sees tydelig. Ofte ligger hunn og ånder kraftig på bunnen. Men med god foring kommer hun raskt tilbake i god form igjen.

En påfallende tykk hunn kaster i hvert kull et 20-talls unger, som er ca. 12 mm lange. Oppveksten av ungene er ikke noe problem. Eldre fisk jager ikke etter ungene, eller bare i liten grad. Noen dager etter at ungene er kastet, svømmer ungene mellom de voksne fiskene i akvariet, og blir ikke forulempet.

Etter ca. fem uker er det mulig å skille de sekundære kjønnforskjellene. I en alder av omtrent fire måneder kan hunnene bli gravide.

Det følgende er en sammenstilling av DANIEL KROLL, Tyskland, som beskriver oppvekst og utvikling av et kull unger av Girardinichthys viviparus fra fødsel til de kastet sitt første kull med unger.

 

Zeit nach Wurf

Meßwerte und besondere Ereignisse

05.04. (Wurf)

(22) = 1,6cm, (4) = 1,5cm, (1) = 1,35cm
2 tote Fische von insgesamt 27 Jungtieren.

1. Woche

1,7-1,9cm; Durchschnitt: 1,85cm

2. Woche

1,9-2,1cm; Durchschnitt: 2cm

4. Woche

1,9-2,2cm; Durchschnitt: 2,1cm

5. Woche

Ausprägung der sekundären Geschlechtsmerkmale

6. Woche

2,0-2,7cm; Durchschnitt: 2,2cm (Männ.), 2,4 cm (Weib.)

12. Woche

Männchen ca. 3cm, Weibchen ca. 4cm Totallänge

16. Woche

9 Weibchen werfen innerhalb einer Woche.

 

Man bør ha i minnet at denne observasjonen er basert på en meget liten gruppe individer, som ikke nødvendigvis er representativ for artens adferd.

Innen “Poecilia Nederland” er det dannet en arbeidskrets som skal befatte seg spesielt med denne arten.

Det opprinnelige utbredelsesarealet for Girardinichthys viviparus blir stadig mindre på grunn av menneskelig inngripen, og etter hva vi vet i dag er det med stor sannsynlighet bare et restområde tilbake hvor arten fortsatt finnes. BRIAN KABBES har besøkt artens levested i den botaniske hagen i Mexiko-City. På denne kunstige biotopen fant han et betydelig antall fisk på ca. 100 - 150 stykker, men nesten alle var ungfisk.

I de store sumpområdene mellom Mexiko-City og Texcoco var det ikke mulig å påtreffe Girardinichthys. Texcoco-sjøen (som tidligere levested) er i dag for størstedelen tørrlagt og mottar avløpsvann fra Mexiko-City. Den er derfor sterkt forurenset. Biotopødeleggelsene rundt Mexiko-City er dramatisk og foregår i et høyt tempo.

Etter all sannsynlighet er Girardinichthys viviparus – også på de to fortsatt kjente lokaliteter – utdødd i naturen.

 

Girardinichthys viviparus 1-Krönke
Girardinichthys viviparus
Foto: Dr. Frank Krönke

 

 

Girardinichthys viviparus 2-Krönke
Girardinichthys viviparus
Foto: Dr. Frank Krönke

 

 

280-Girardinichthys viviparus 02
Etter: Aqualog Verlag, Tittel: Alle Lebendgebaerenden,
Foto: J. C. Merino.
Typelokalitet: Meksiko-City, Meksiko, Meksiko, Pärchen, 4,5 und 6,5 cm.

 

 

281-Girardinichthys viviparus 03
Etter: Aqualog Verlag, Tittel: Alle Lebendgebaerenden
Foto: J. C. Merino
Meksiko-City, Meksiko, hann, 4,5 cm

 

 

 

Typelokalitet:
Meksiko-byen, Meksiko D.F., Meksiko

Beskrivelse:
BRIAN KABBES

Dato / Klokkeslett:
03.12.1998, 14.45

Beskrivelse av typelokaliteten:
Dam i botanisk hage ved U.N.A.M. Universitetet i Mexiko City.

Biotopbeskrivelse:
En oppmurt dam av lavastein på 4 x 5 meter, og vanndyp på det dypeste på 100 cm. Vannet har en lysebrun farge, er klart og man kan se bunnen. Vannet har en svak skyllevannslukt, men det er vanskelig å si hvor lukten stammer fra. Delvis er vannliljer plantet ut, men annen vegetasjon finnes ikke.

Områdebeskrivelse:
I umiddelbar nærhet er bygningene til det botaniske fakultet samt en souvernir-butikk. Dammen ligger like ved en kaktus-samling.

Spesielle anmerkninger:
I dammen er størstedelen av fiskene ungfisk, og det var vanskelig på få øye på voksen fisk. En annen dam befinner seg også i botanisk hage, men denne er fullstendig overvokst med vasspest og her finnes bare gullfisk.

Lufttemperatur:
21,7 °C

Vanntemperatur:
11,1 °C

Vannmålinger:
PH: 7,3
KH: 3° dH
GH/TH: 0° dH
Nitratmengde: 0 mg/l (ppm)
Nitritmengde: 0 mg/l (ppm)

 

730-04 Bot.Garten_Mexiko_City
Girardinichthys viviparus
Typelokalitet: Botanisk hage i Universitetet i Meksiko City

 

 

 

Typelokalitet:
Presa La Vega, Jalisco, Meksiko

Beskrivelse:
BRIAN KABBES

Dato / Klokkeslett:
25.11.1999, 12.40

Beskrivelse av typelokaliteten:
Oppdemt vann syd for tettstedet Teuchtitlan. Typelokaliteten kan nås ved en avkjøring til høyre rett etter Carretera 90 fra Tala i retning Ameca. Grusveien fører langs en oppdemmet sjø mot landsbyen La Vega.

Biotopbeskrivelse:
Stor, oppdemmet innsjø med stor og åpen vannoverflate. Langs kanten av sjøen er det tett bevokst med vannhyasinter. Vannet er ca. 30-100 cm dypt, grumsete og gulbrun farget. Trolig er det et par meter dypt på det dypeste. Bunnen består av slam. Fiskene holder seg størstedelen mellom siv og vannhyasinter.

Områdebeskrivelse:
Enkelte hus i nærheten, noen forfallne. På fangsplassen er det bygget trapper ned i vannet og plassen benyttes av lokalbefolkningen som rekreasjonsområde.

Spesielle anmerkninger:
Uten unntak hadde fisk herfra kraftige angrep av hudparasitter.

Lufttemperatur:
23,1 °C, 25.11.1999, kl. 12.40 .

Vanntemperatur:
20,8 °C, 25.11.1999, kl. 12.40 .

Vannmålinger:
PH: 7,2
KH: 8° dH
GH/TH: 6° dH
Nitratmengde: 0 mg/l (ppm)
Nitritmengde: 0 mg/l (ppm)

 

 

Litteratur fra Kees de Jong, Nederland
508-Kees de Jong

 

Girardinichthys viviparus (Bustamante, 1837)

D. Bork (1986) : Girardinichthys viviparus, een tot nu toe weinig bekende levendbarende tandkarper. Poecilia Nieuws (5): 70-71
D. Bork (1986) : Der Amarillo-Kärpfling Girardinichthys viviparus - ein bisher wenig beachteter Lebendgebärender. Aquarien Terrarien (8): 268-269
C. Cheswright (1994) : Down Mexico way. Viviparous (26): 0-9
D. Gentzsch (1986) : Einige Beobachtungen und Untersuchungen zum Amarilllo-Kärpfling Girardinichthys viviparus. Aquarien Terrarien (8): 269-270
D. Gentzsch (1987) : Zum Wurfrhythmus bei Lebendgebärenden Zahnkarpfen. Aquarien Terrarien (11): 378-380
H. Hieronimus (2002) : Ein neue Einflussgröße für die Balz von Lebendgebärenden: UV-Licht. DGLZ-Rundschau (3): 68-69
B. Kabbes (1999) : Vangreis van Brian en Simone Kabbes, Mexico 1998 Conclusies en bevindingen Familie Goodeidae. Poecilia Nieuws (2): 22-35
H.-J. Klüppel (1985) : Girardinichthys viviparus - ein Fisch mit vielen Namen. DATZ (12): 574-575
D. Kroll (1996) : Betr: "Der Amarillokärpfling". DATZ (12): 811-812
D. Kroll (1996) : Der Amarillokärpfling. DATZ (7): 426-428
D. Kroll (1997) : "Eine gruae Maus" - Girardinichthys viviparus. DGLZ-Rundschau (2): 27-33
D. Lambert (0) : The livebearer trail part 2. Viviparous (17): 0-
D. Lambert (1990) : Mexico - the livebearer trail part 2. Aquarist & Pondkeeper (April): 34-
D. Lambert (1996) : The search for Skiffia francesae The Aquarian Expedition 1996. Tropical Fish Hobbyist (november): 118-133
J.K. Langhammer (1995) : The husbandry of the black sailfin goodeid Girardinichthys viviparous. Viviparous (29): 0-
J.K. Langhammer (1997) : Lost treasure of the Aztecs, Pt. IX: an update to the husbandry of the black sailfin Goodeid Girardinichthys viviparus. Livebearers (145): 15-18
P. Loiselle (1992) : The Grim Reaper Deser Fishes Status Report. Livebearers (124): 7-10
E. Meinema (1990) : Kleine hooglandkarpers. Het Aquarium (9): 209-212
E. Meinema (1992) : Die aus die kalte kommen. Poecilia Nieuws (4): 17-20
J. de Moree (1997) : Girardinichthys viviparus. Poecilia Nieuws (6): 115-117
J. de Moree (2001) : Instandhoudingsgroepje Zuid-West, het vierde jaar. Poecilia Nieuws (1): 1-3
A.C. Radda (1986) : Cyprinodonte vissen in Mexico (slot). Poecilia Nieuws (4): 54-57
C.T. Regan (1904) : XXX. Descriptions of new or little know fishes from Mexico and British Honduras. Annals and Magazine of Natural History (13): 255-259
P. Schubert (1989) : Goodeiden 2. Aquarien Terrarien (11): 377-379
R. Serva (2001) : Breeding the black sailfin Goodeid - Girardinichthys viviparus. Livebearers (166): 27-29
R. Serva & G. Tash (1997) : In sort of the "wild" red swordtail (amongst other things). Viviparous (39): 0-
M. Siebelink (1986) : Nakweek nieuwe soorten. Poecilia Nieuws (2): 23-24
J. Vente (1989) : Een visje met een gebruiksaanwijzing. Het Aquarium (1): 11-12
S. Wellejus (1991) : Girardinichthys viviparus, hij kwam kweekte en verdween. Poecilia Nieuws (3): 39-41
J. Wubbolt (1998) : Girardinichtys viviparus - the black sailfin Goodeid. Livebearers (153): 17-18