528-Tetra

home

Start Norge

Goodeider

Tapatia occidentalis

Allodontichthys
       hubbsi
       polylepis
       tamazulae
       zonistius
Alloophorus
       robustus
Allotoca
       catarinae
       diazi
       dugesii
       goslinei
       maculata
       meeki
       regalis
       Aquiles Serdan
       zacapuensis
Ameca
       splendens
Ataeniobius
       toweri
Chapalichthys
       encaustus
       pardalis
       peraticus
Characodon
       audax
       garmani
       lateralis
       Los Berros
       Guadalupe Aguilera
       Abraham Gonzales
       Amado Nervo
       Los Pinos
       27. de Noviembre
Girardinichthys
       multiradiatus
       turneri
       viviparus
Goodea
       atripinnis
Ilyodon
       amecae
       comala
       cortesae
       furcidens
       whitei-lennoni
       xantusi
Skiffia
       bilineata
       francesae
       lermae
       multipunctata
       spec. Zacapu
Xenoophorus
       captivus
       spec. Illescas
Xenotaenia
       resolanae
Xenotoca
       eiseni
       melanosoma
       spec. San Marcos
       variata
Zoogoneticus
       purhepechus
       quitzeoensis
       tequila

Universitet Morelia

© All rights reserved
 2000 - 2011
Guenter Ellenberg

 

All oversettelse fra tysk til “skandinavisk” er gjort av Jan Arne Stenløkk, Stavanger, Norge

Allotoca zacapuensis

Allotoca fra "Laguna de Zacapu" er beskrevet

Av KEES DE JONG

Enkelte arter blir holdt en tid i akvarium før de beskrives vitenskapelig. Dette er også tilfellet med Allotoca arten som holder til i Zacapusjøen. Denne goodeiden ble første gang oppdaget av Derek Lambert fra England, som en ny art, og ble etablert i akvarier. Allotoca zacapuensis er kjent blant akvarister under navnet "Allotoca spec. Zacapu" eller under det engelske navnet "Allotoca spec. Hummel".

Allotoca zacapuensis skiller seg tydelig fra alle andre arter i slekten Allotoca, og dette var grunnlaget for at Meyer, Radda und Dominguez (2001) sin beskrivelse som selvstendig art. Artikkelen, som ble publisert i 2001, ga arten navn etter utbredelsesområdet: "Allotoca zacapuensis".

Det er en temmelig fargeløs fisk, som ved gunstig lys har en sort-gråblå skinn på sidene. Dersom fisken holdes i god kondisjon, kan også svake tverrbånd sees. Resten av kroppen er gråbrun, og finnene er fargeløse. Hos hannen av Allotoca zacapuensis er det en svak flekk på buksiden, like over gattfinnen. Utenom den typisk, omdannede gattfinnen er det ingen større skilletegn mellom hann og hunn.

Etter førstegangsbeskrivelsen Allotoca zacapuensis blir omlag tre cm lang. Selv om den er liten i forhold til de større artene i Allotoca-slekten, kan den etter min mening likevel blir noen centimeter lengre. På grunn av det faktum at Allotoca zacapuensis mangler tydelige tegninger eller spesielle farger, blir den ikke noe utpreget akvariefisk.

I pr 2000 hadde jeg mulighet til selv å fange Allotoca zacapuensis i Zacapusjøen. Arten fantes bare i et lite antall, og kun på den lokaliteten som jeg undersøkte var det mulig å fange noen. Allotoca zacapuensis holdt seg mellom plantene, men kunne på grunn av sin relativt store størrelse tydelig skilles Skiffia lermae, som her fantes i stort antall. Andre goodeider som ble påtruffet her var Goodea atripinnis, Hubbsina turneri, Xenotoca variata og Zoogoneticus quitzeoensis.

Uansett hadde jeg fanget ti eksemplarer av Zacapu-Allotoca. Fiskene ble tatt med til laboratoriet (Aqua-Lab) til Universitetet i Morelia. To par av dem hadde jeg selv senere tatt med hjem. Alle disse fire overlevde reisen bra, og jeg kunne raskt slå fast at de hadde en forkjærlighet for animalsk føde. Nest etter levendefor, ble dypfryst for meste gjerne spist. Dette er rolige fisker, som for det meste oppholder seg mellom plantene og kun med forsiktighet kommer frem for å spise.

 

Det var ingen problem med oppdrett, og etter noen måneder kunne jeg se de første ungene svømme i akvariet. De større fiskene forfulgte ikke de mindre, og det var derfor ingen grunn til å atskille hunnfiskene. Det største antall unger som ble kastet i ett kull var om lag femten stykker.

Lenge var det uproblematisk å holde Allotoca zacapuensis. Men da temperaturen ble høyere utover sommeren, fikk fiskene en infeksjon der store infiserte flekker ble synlige på kroppen. Noen døde av dette. Men ved lavere temperatur ble fiskene bedre, og jeg kunne dermed holde flere i live.

Den kritiske temperaturgrensen ligger etter mine erfaringer ved 22°C. En temperatur på 14°C blir uten problem. Etter mine erfaringer med Allotoca zacapuensis har jeg inntrykk av at de ikke er de enkleste å holde over et lengre tidsrom.

 

 

Literatur:
Meyer, M.K., Radda, A.C. & Domínguez Domínguez, O. (2001): Notes on the genera Neoophorus Hubbs & Turner, 1937 and Allotoca Hubbs & Turner, 1937, with a description of a new species of Allotoca from Laguna de Zacapu, Michoacán, Mexico (Teleostei, Cyprinodontiformes: Goodeidae). Ann. Naturhist. Mus. Wien (103B): 453-460

 

198-©Allotoca zacapuensis 01-1 R Wildekamp
Allotoca zacapuensis
Foto : Ruud Wildekamp.

 

 

Litteratur fra Kees de Jong, Nederland
508-Kees de Jong

 

.Allotoca zacapuensis (Meyer, Radda & Domínguez Domínguez, 2001)

H. Hieronimus (2002) : Zwei neue Lebendgebärende. DGLZ-Rundschau  (2): 44-46

K. de Jong (2002) : De Allotoca uit Laguna de Zacapu beschreven. Poecilia Nieuws (3): 44-45

M.K.  Meyer, A.C. Radda & O. D. Domínguez (2001) : Notes on the genera Neoophorus Hubbs & Turner, 1937 and Allotoca Hubbs & Turner, 1937, with a description of a new species of Allotoca from Laguna de Zacapu, Michoacán,

J. de Moree (2001) : De Allotoca's. Poecilia Nieuws  (1): 9-12

R. Pérez Rodríguez, O. Domínguez Domínguez & K. De Jong (2002) : Ein besonderer Goodeide, Hubbsina turneri De Buen, 1941. DGLZ-Rundschau  (2): 38-44

R. Pérez Rodríguez, O. Domínguez Domínguez & K. De Jong (2002) : Een bijzondere Goodeidae, Hubbsina turneri De Buen, 1941. Poecilia Nieuws  (2): 26-33